House of Cards: Season 1 (2013)
En kongressmann er ute etter hevn når han ikke får jobben han ønsket å få.
House of Cards er en serie som absolutt har sine kvaliteter, men episodene er litt ujevne og prikken over i-en mangler.
Nå er ikke undertegnede den som er mest interessert i politikk. Men House of Cards og protagonisten føles ganske ekte ut helt til til det skjer noe dramatisk her som ikke passet inn i det hele tatt. Frem til da så føltes det minste House of Cards for meg ganske så realistisk ut. Selvsagt måtte man tråkke langt over streken, som var en stor tabbe etter min mening når protagonisten blir forvandlet til et monster.
Kevin Spacey er god som kongressmannen som er splitter pine gal. Han kler denne stive rollen svært godt. Men det som skjer på hjemmebane er ikke særlig interessant, spesielt kona til kongressmannen spilt av Robin Wright, byr bare på kjedelige scener. Jeg har heller aldri likt Robin Wright, hun har null karisma og hun er mer mann en kvinne, noe jeg ikke tenner på.
Det er nesten ingen av karakterene som har et interessant privatliv, her skulle man for det meste ha fokusert kun på jobben som karakterene har. Det er Peter som er den mest interessante karakteren, han er en kar man har litt vondt av i noen episoder, før man hater hele fyren, for han er en selvdestruktiv jævelmann.
Den første sesongen overbevist ikke helt. Episodene blir litt for ujevne, mange av karakterene blir for kjedelige og fokuset på privatlivet er dørgende kjedelig.
