True Detective: Season 1 (2014)

Inn i mørket går vi.

Bilde: 1.78:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk

To politimenn etterforsker et tilsynelatende rituelt drap. De går ikke så godt i lag da de har to helt forskjellige personligheter. Den ene er en familiemann, den andre som er den smarte av de to, er ikke en lykkelig mann. Men jobben kaller, og dette er en drapsgåte som vil følge dem i lang tid.

True Detective er en serie jeg har gledet meg voldsomt til å se da jeg ikke har hørt en eneste negative ting om serien. Serien sies å være like god som Game of Thrones og Breaking Bad. Det kan jeg heller ikke motsi.

Etter to episoder så begynte jeg å kjenne meg igjen. Med det så mener jeg at True Detective må ha hentet mye inspirasjon fra tidenes beste seriemorderfilm, nemlig sørkoreanske Memories of Murder. En by utenfor storbyen, landlige landskap, sort humor, vakre bilder og noen sære karakterer som ikke fungerer så godt i lag. Hvis du elsker True Detective, og ikke har sett tidenes beste seriemorderfilm, så er det bare å få tak i den så fort som overhodet mulig.

Det True Detective fokuserer mest på er de to ledende karakterene og deres forhold og personlige liv. Det interessante her er at handlingen veksler mellom fortid og nåtid. Disse to politimennene etterforsket et drap for 15 år siden, og nå blir de intervjuet av noen andre politimenn, for etter en orkan så har politiet tatt mistet papirene til denne etterforskningen, sier de. Så nå må de to politimennene sitte å fortelle om saken de etterforsket og forholdet de hadde. For de har ikke hatt kontakt siden etterforskningen ble avsluttet.

Mange vil nok tro at True Detective er en serie som fokuserer veldig mye på spenning. Det er feil, True Detective er mer et karakterstudie av to personer som er helt ulike. Her finner man mye god dialog og to strålende skuespillere som har herlig kjemi. Det skjer ikke så mye som forventet, jeg ser ikke helt Seven her som mange andre gjør.

Etter min mening så er Woody Harrelson en av de mest undervurderte skuespillerne de siste 20 årene. Han leverer alltid varene, og få kan spille en drittsekk som han. Han er skikkelig intens når han fyrer seg opp, og han skuffer ikke i True Detective.

Så har vi Matthew McConaughey, som alltid har hatt talentet, men som alle vet så ble han ikke en seriøs skuespiller før i 2011. I enkelte filmer har man sett hans talent, og han kan jo faktisk spille alle type roller. Se bare på actionfilmen, Reign of Fire, han er jo helt ugjenkjennelig i den filmen og han setter selveste Christian Bale på plass. Det er det ikke mange som gjør.

Matthew McConaughey stjeler etter min mening showet i True Detective. Woody Harrelson er god, men det er Matthew McConaughey som virkelig må spille på flere strenger. Det her synes jeg er hans beste rolletolkning så langt i karrieren. Det er imponerende å se hvor flink han er til å kun spille på kroppsspråket, i enkelte scener og i noen få sekunder så ser man hans indre sjel og den er knust. Fantastisk rolletolkning! Og har det skjedd at en Hollywood-skuespiller som har imponert alle de siste årene og som er på topp og like etter vant en Oscar, har hatt en hovedrolle i en TV-serie før mens han er glovarm?

I episode fire så må jeg si at True Detective eksploderer med tanke på at det endelig skjer noe. Da får man se en ganske spennende hendelse som varer ganske lenge, mer vil jeg ikke si. Frem til da så har serien for det meste fokusert på karakterene, men etter denne episoden så begynner True Detective å fokusere mer på spenning og dramatikk. Da går serien fra å være en kopi av Memories of Murder over til Twin Peaks med en merkelig atmosfære og en skurk som kun går under navnet, Yellow Man. Da lukter det Twin Peaks lang vei, og det er jo ikke en uting, er det vel?

Når den siste episoden var slutt, så satt jeg selvsagt å tenkte over serien. Klart at serien har sine problemer, spesielt selve drapssaken som først blir skikkelig etterforsket i den syvende og åttende episoden. Når den først blir løst, så forventet jeg også større avsløringer og etterdønninger, men det får man ikke se. Så selve drapsetterforskningen er egentlig dårlig utført, for hovedfokuset er på de to politimennene og deres forhold til hverandre, folkene rundt seg og deres indre kamp mot seg selv og hva meningen med livet er.

True Detective er så god som alle skal ha det til hvis du er ute etter karakterdybde og karakterstudie. Dette er en serie som har alt. Karakterstudie, mystikk, atmosfære og en fantastisk åpningslåt som falt i smak etter kun noen få sekunder. Men det beste med serien? Matthew McConaughey!

Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 5/10

Bildet er klart, men veldig mykt og litt grøtete i de første episodene. Men når handlingen finner sted i nyere tid, blir bildet mye renere og klarere. Det hadde uansett ikke passet å ha et strøkent bilde i denne serien.

Dialogen er klar og tydelig. Filmmusikken og lydeffekter fyller rommet i enkelte scener, og sidehøyttalerne blir tatt i bruk på en god måte når det begynner å bli skummelt.

Ekstramateriell:
Making True Detective (15 minutter)
Up Close with Matthew McConaughey and Woody Harrelson (8 minutter)
A Conversation with Nic Pizzolatto and T Bone Burnett (8 minutter)
Inside the Episode (19 minutter)
Two Audio Commentaries
Deleted Scenes (6 minutter)

The post True Detective: Season 1 (2014) appeared first on Captain Charismas Filmblogg.

Sjekk også:

1. House of Cards: Season 2 (2014)
2. True Lies (1994)
3. The Detective (2007)
4. True Romance (1993)
5. True Grit (2010)
6. True Legend (2010)
7. Blind Detective (2013)
8. Detective Story (2007)