Bursdag

I dag skriver jeg bare fordi jeg har bursdag. Jeg hadde i år som i fjor – og alle de fem årene før der igjen – tenkt til å la den passere i stillhet, siden jeg ikke vet hvordan man arrangerer noe annet enn barnebursdager. Det er uansett ingen som kommer tidsnok til bursdager lenger heller, folk tror de bare kan valse inn når det passer dem best. Tilfeldig bilde fra Instagram-kontoen min: For øvrig fra en bursdag jeg deltok i på fredag, hvor Lise og jeg ankom nest først. Da var vi garantert både sitteplasser og velkomstdrink. Og når vi likevel er inne på dette med å besøke hverandre, så ser det dessverre heller ikke lenger ut til at folk vet sin besøkelsestid. For de går ikke hjem, de bare blir og blir og blir, tar seg til rette og tror jeg setter pris på selskapet deres. Det er derfor jeg har sluttet å invitere folk på besøk. Kan de ikke forholde seg til det jeg mener er noen av samfunnets viktigste normer, kan de heller bare være hjemme. Det er derfor jeg blir så glad når andre heller inviterer meg på besøk. Da er jeg alltid der til riktig tid, eller aller helst gjerne en time før. Og på lørdag overrasket Bella og Guro meg med en nestenbursdag hjemme hos Bella. Men jeg visste om det på forhånd, for jeg liker ikke overraskelser. Men jeg ble veldig glad og fikk en bok og sminke og roser og smågodt. Og jeg drakk og jeg drakk, hele to flasker vin drakk jeg, men likevel kunne jeg ikke ense noen som helst promille – som når jeg tenker meg om er det eneste jeg jager etter når jeg først skal drikke alkohol. Helt optimalt er det når jeg har drukket så mye at jeg tror jeg kan fly. Men selv om jeg var helt overbevist om at det var noe galt med vinen min og at jeg ikke var full, skulle det neste dag vise seg at jeg må ha vært sørpe-shitfaced-mistet-det-helt-fullstendig-drita likevel, ettersom jeg våknet til en mail fra SATS om at jeg hadde booket en – Gud forby – YOGATIME. Og dette på min egen BURSDAG! Så jeg skrek høyt, skrekkslagen var jeg, og jeg skalv av redsel helt til jeg fikk tenkt meg om og kom på at jeg egentlig bare kunne avbestille timen. Men på en annen side hadde jeg jo uansett ingen planer for bursdagen min, og Guro hadde jo også booket den samme timen, og så har jeg vel strengt tatt aldri prøvd yoga før heller. Så da mandagen kom og klokken nærmet seg 11, grep jeg sparkesykkelen fatt og tok på meg dunjakken. Jeg lurte på om jeg skulle ta med den nye boken jeg leser (Less Than Zero), i tilfellet det skulle bli langtekkelig, men jeg ombestemte meg i siste sekund og sparketsyklet nedover Thereses Gate. Femten minutter inn i timen var jeg i ferd med å bryte sammen av kjedsomhet, og jeg forbannet meg selv for å ikke ha tatt med boken min likvel, for HERREGUD SERIØST DRIVER FOLK MED DET HER FLERE GANGER I UKEN? Det var i det store og hele veldig vanskelig å holde seg våken, og dessuten tvang instruktøren oss til å puste kun med nesen, noe som i lengden ble svært farlig, ettersom jeg er forkjølet og faktisk ikke har mulighet til å puste med nesen. Og på toppen av det hele ble jeg – hold dere fast – nødt til å stå i KØ på butikken. Enda jeg hadde bursdag! Jeg ble nødt til å stå så lenge kø at alle taco-ingrediensene mine smeltet, og det er ikke greit, forstår dere ikke det, ICA? Jeg blir forresten 22 år, men jeg er fortsatt ikke gammel nok til å komme inn på noen av de utestedene jeg ønsker i Oslo. Det synes jeg er veldig trist, så jeg tror jeg bare skal flytte herfra så lenge og heller gjøre som vaktene alltid ber meg om: - Kom tilbake om tre år. - Men da lever jeg jo ikke lenger! skriker jeg desperat. - Fint.