The adult life

Når jeg kommer hjem fra Cabarete har jeg egentlig ingen plass å bo. Eller, jeg skal selvfølgelig ikke bo på gata, det ordner seg, men jeg har ikke mitt eget hjem å komme hjem til. Første prioritering når jeg kommer hjem er selvfølgelig eksamenene, men etter det (eller i mellomtiden) må jeg finne meg en jobb. Jeg kunne selvfølgelig ha levd på bloggen om jeg gjorde en innsats, men jeg er som veldig mange andre, en person som er nødt til å ha en grunn for å stå opp om morgenen. En viktig grunn - det vil si at å stå opp for å sminke meg, dra på kafé og ta outfits til bloggen ikke føles så viktig. Det ville føltes svært deprimerende.

Jeg har begynt å lete etter ledige stillinger og skrevet noen søknader. Ønsket er å jobbe enten i klesbutikk (da det er lettere å kombinere med bloggen) eller i omsorgstjenesten. Enten i barnehage, på gamlehjem eller for funksjonshemmede. Kan se for meg at det er jobber som vil gi meg veldig mye tilbake, bare det å føle at man gjør nytte for seg. En viktig jobb som innebærer å hjelpe andre mennesker som trenger det. Skal faktisk på jobbintervju når jeg kommer hjem, som støttekontakt. Har tenkt på det i flere år faktisk, men nå har jeg endelig fått fingeren ut. Håper på å få være støttekontakt til en person som kan se på meg som en venn, og ikke en ansatt som er på jobb. Da skal vi gjøre gøye ting sammen, gå turer, snakke og bli kjent. Rett og slett være venner. Om noen Tromsøværinger ser dette og vet om noen ledige stillinger hadde jeg satt stor pris på tips ♥

Målet er å tjene mest mulig penger og spare mest mulig. Jeg har en drøm om å kjøpe meg en liten leilighet om ett års tid. Det er vanskelig å få lån, spesielt alene, men jeg skal klare det. Da må jeg nok ofre min kjære bil som jeg elsker (ja, elsker!), men det blir verdt det. Det er bare sånn det er å bli "voksen", man må ta litt kjipe men nødvendige avgjørelser. Bil er uten tvil det største pengesluket som finnes. Ingen forstår det før man faktisk eier en bil selv, for det er nemlig ikke bare diesel som koster penger. Jeg hater å ha det sånn som jeg har det nå, og ikke vite hvor jeg skal gjøre av meg. Ikke ha et hjem å komme til, så det vil bli en utrolig stor trygghet for meg å ha min egen leilighet. Hvor i landet jeg blir å kjøpe leilighet er jeg usikker på, men tror ikke det blir Tromsø. Kanskje Trondheim eller Oslo, men det finner jeg nok ut av i løpet av året. Har dessuten skjønt at bil i Oslo bare er stress?

Sukk.. Bilen min haha ♥

Jo mer jeg tenker over det jo mer motivert blir jeg. Jeg merker at jeg blir eldre, selv om jeg bare er 20 år. Ta godt vare på barndommen og ungdommen, vær barnslig og nyt det. Det er litt skremmende å bli "voksen" og måtte stå på egne ben, men det er naturens gang og ingenting man kan gjøre med det. Man er sin egen lykkes smed, for til syvende og sist har man bare seg selv. Jeg vil gjøre mine foreldre stolt. Jeg vil vise alle at jeg kan hvis jeg vil. Det sies at motgang gjør deg sterkere og fyfader så sant det er!