Om 28 stearinlys og sure epler

Lørdag 26. mars slukket vi lyset kl. 20:30, tente 28 stearinlys og koste oss resten av kvelden i bekmørket.

Men jeg skal ærlig innrømme at det for oss heller var en artig greie, foran tanken på klimaet. Ungene har snakket om dette på skolen, vi har lest om det i avisene og det har blitt snakket om det på TV. Så for de var dette noe "alle" skulle være med på.

Og det var stas også, helt til poden ble litt usikker når han måtte på do, hvor det kun sto to stearinlys. DET var i overkant skummelt.

Om det var redselen for hva slags monster som egentlig befinner seg på badet, eller om det var frykten for rett og slett å bomme, er ennå uvisst.

MEN; Det ble så koslig stemning i heimen at for oss ble Hour til Night. Snakker om avslappende kveld! Ingen tørketrommel som durte, ingen surkling fra oppvaskmaskinen. Stillheten var nesten øredøvende! Eller, ja... Bortsett fra når Norge scorte da.
Uten å skru på ETT eneste lys igjen, avsluttet jeg kvelden med

Paranormal Activity 2 etter at alle hadde lagt seg. Og jeg har aldri vært glad for at min bedre halvdel snorker, men det var jeg etter denne.
Og for ordens skyld: Strømforbruket i byen vår sank med 7,78 prosent. Deltok du på Earth Hour?

Sånn ellers har jeg bitt i det sure eplet. For fjerde gang på ett år, er prolapsen tilbake. Den har vært der i 14 dager nå, og i dag dro jeg til fysioterapeuten. Nå handler det visstnok om å forhindre operasjon.

Og jeg, kjære venner, er IKKE lett å ha med å gjøre når kroppen ikke fungerer som den skal, og jeg dermed ikke får gjort det jeg må/skal/vil. Vi snakker lettere agressiv. (Og t.o.m "lettere" kan diskuteres)

En ting er å være hjemme fra jobb og ha dårlig samvittighet for at noen andre må gjøre jobben din. En annen er å være hjemme fra jobb og vite at jobben din OVERHODET ikke blir gjort. Sånn er det å være tre ansatte.

Så i dag er stua omgjort til hjemmekontor; Jeg kan sitte, stå, gå og ligge akkurat som jeg vil (i skrivende stund står jeg). I morgen er jeg tilbake på jobb, og på fredag venter Mr. Fysio på meg igjen. Livet er HÆRLI dere!


La oss ikke be om lett byrde, men en sterk rygg. Theodore Roosevelt.
Klem Jenny

*