Ingen tittel

Bak skyene er himmelen alltid blå.

Det er soleklart, blendende blått, til og med vår, sommer. Blomstring, nytt liv og sånt, bare litt bittersøt vind for å liksom gi liv til bildet. Man kunne jo ta feil og tro det bare var et glansbilde om ikke. Minus alt glitteret da.

Håret blåser frem i ansiktet mitt, og jeg ser deg ikke. Pisker meg i ansiktet og klebrer seg til øynene mine og munnen min. Det er kanskje like greit.

Vil ikke se deg
mer.

Jeg glipper.

Deg.
Meg.

Jeg vil tilføre bildet glans og glitter av blod.