Sommeren 2014

Hei! Lenge siden sist, nesten en halv sommer siden, i hvert fall om vi tenker skoleferietidsrom. Akkurat nå sitter jeg i et kaos av møbler og verktøy siden vi endelig har tatt fatt på opppussing av soverommet, det siste av seks rom som har blitt pusset opp. Tenk at det er hele to år (!) siden jeg flyttet fra den lille leiligheten jeg leide gjennom sykehuset i tre og et halvt år. Bilder og mer om dette kan du forresten finne i kategorien «Hjem». Jeg skal prøve å få svart på mail og kommentarer når jeg kan, men vil også minne om fanen «Trenger du hjelp?«. Mange av historiene og problemstillingene jeg får på mail krever behandling og hjelp fra profesjonelle, og selv om jeg gjerne vil hjelpe, har jeg ikke kapasitet og kvalifikasjoner til det.

Sommeren 2014 har vært både òg. På den ene siden har enkelte ting vært vanskelig. Jeg har følt meg sårbar og falt litt tilbake i gamle tankemønstre. Og når jeg nå har trappet så kraftig ned på behandling (det er snakk om måneder mellom hver gang), så får jeg på en måte ikke lenger den jevnlige feedbacken og de gode samtalene som kan gi meg bekreftelser og avkreftelser på de tankene jeg har, og komme på rett spor igjen. Dermed blir det fort slik at «en fjær blir til fem høns». Tankeballen ruller og vokser seg større og større, og til slutt har jeg laget meg masse rare, fæle teorier og (vrang)forestillinger om hvordan ting er. Jeg blir usikker på mennesker rundt meg, usikker på meg selv, og i forvirring og usikkerhet begynner jeg å «lete» etter tegn som kan fortelle meg om tankene og følelsene mine er sanne eller ikke, og av erfaring kan jeg egentlig ikke stole på det heller. Så ender man opp med å tro på de negative tankene (for å være på den sikre siden), slette seg fra Facebook og melde seg ut av verden.

Men det er ikke krise. Jeg vet at det går over denne gangen også, og jeg vet at behandleren min bare er en telefon unna. Jeg må lære meg å leve selvstendig og klare meg uten stadig trygging, bekreftelser og avkreftelser fra andre. Det er vanskelig, men jeg tror jeg hadde klart å ta kontakt og bedt om hjelp om situasjonen hadde vært verre. Dette er vel tross alt lite og ingenting i forhold til de krigene og rundene jeg tidligere har vært gjennom.

Jeg gleder meg til vanlig hverdag igjen, som for meg begynner på mandag. Jeg gleder meg til jeg er tilbake i stallen og i salen. Jeg har virkelig fått kjenne forskjellen på en hverdag med og uten hest. Det har vært et stort savn og et tomrom i hele to måneder. Jeg håper og tror at når hverdagen og rutinene er på plass igjen, så vil ting gå seg til igjen.

På den andre siden har jeg hatt en flott og opplevelsesrik sommer. Friluftsferie, Norgesferie, eventyr. Kjæresten min, jeg og hunden vår Zimbad, oss tre. Vi var først på Trolltunga, totalt 8 timers fjelltur. Det var en hard og krevende tur, men åh, så flott! Må oppleves! Deretter gikk turen videre opp mot Jotunheimen. Der gikk vi opp til Galdhøpiggen etter å ha passert Styggebreen sammen med en brefører. Det var helt fantastisk å stå på toppen av Norges høyeste fjell og se på utsikten, omringet av fjell og snø. Det føltes så øde, mektig og fredelig. Vi var også innom Geiranger og Storsæterfossen, enda flere flotte naturopplevelser. For et vakkert land vi bor i! Siste del av ferien var vi på hytta, og nå har vi brukt de siste dagene til å pusse opp soverommet. Snart i mål!

Meg på Trolltunga.

På vei opp til Trolltunga. Det var ufattelig varmt den dagen, men det var heldigvis vann på veien opp der vi kunne bade og kjøle oss ned.

Her skal vi over Styggebreen, i line sammen med brefører. Til høyre kan du se en liten rekke folk som allerede er på vei opp.

Utsikt fra Galdhøpiggen. Det var først etterpå at jeg kom på at jeg skulle jo ha tatt panoramabilde! Det var så sykt fint, et lite bilde er ikke i nærheten av å klare å fange det.

Zimbad og jeg på toppen av Galdhøpiggen :)

På vei tilbake begynte det å lyne og tordne. Vanligvis er jeg litt redd lyn og torden, redd for at det skal slå ned og begynne å brenne, men her var det bare et stort, åpent landskap. Himmelen var nesten svart, snøen og bakken var blendende hvit, og det lynte og tordnet noe vanvittig fra alle kanter over og rundt oss. Jeg holdt på å snuble fordi jeg var så bergtatt.

Storsæterfossen i Geiranger. Her kan man stå bak fossen!

Jeg prøvde zipline! Så utrolig morsomt, dette er noe jeg kunne gjort mye av!

Fra fjelltur ved hytta. Det har vært veldig mange timer i fjellet denne sommeren (i løpet av de første tre dagene hadde vi gått 16 timer i fjellet), det har gjort godt for sjelen, og både godt og vondt for kroppen ;)

Prøvde også kano ved hytta, koselig!

Og nå gleder jeg meg bare til hverdag igjen, spent på å begynne å ri igjen!