…wrote no one ever.
Jeg tok med meg Quasimodo-nakken min (fortsatt rester av en kink) ned på treningssenteret og tok en timinutters oppvarming på mølla i dag. Mens jeg gikk og gikk og kom aldri frem tenkte jeg på de siste årene med nettopp trening. Ikke personlig, men i hele mitt lille land. Da jeg var på verdensreise tok fitnessbølgen helt av her hjemme, det var “ass to the grass” og førstemann til vaskebrett, og jeg skrev dette innlegget om at mitt friske, sunne jeg også var på vei ned i dragsuget. Ikke les meg feil, jeg elsker mennesker med en lidenskap, og at de formidler sin på samme måte som jeg formidler min lidenskap for reise, drømmer og hverdagskjærlighet, men jeg tok meg i å tenke at vi enda står på stedet hvil.
Det går i kropp. Det går fortsatt i kropp. Det går i trening. Det går fortsatt i trening. Inspirasjon, motivasjon, hvordan finne treningsgleden, hvordan gå ned x antall kilo, kle deg sånn, smink deg sånn, hvordan få sommerkroppen, hva faen er sommerkroppen, og jeg gikk der på mølla med kink i nakken og kom ingen vei og bare FAEN! Faen! NÅR!? Når skal mennesket begynne å snakke om noe annet enn hvordan vi oppnår et “perfekt” ytre, et ideal manet frem av et samfunn som ikke ser sunt på det? Trening er bra for helsa, for all del, fortsett å trene og del lidenskapen din – det inspirerer, jeg savner bare en motvekt, jeg ser på klokka og lurer på NÅR vi skal ha en lignende mentalbølge? Når skal vi begynne å inspirere hverandre til å være gode mennesker, snille, gavmilde, smilende, medmenneskelige, når kan jeg få kaste likes etter personligheta din? Jeg ser den ikke, det er for mye outfits og abs!
Det er jo et hav av fantastiske sjeler der ute, men det er bare fitnessbølgene slår mot land, og jeg står der som en stranda hval og klør meg i hodet og lurer på når de dype bølgene skal skylle innover i stedet, de som drar noe med seg, de som betyr noe, de som gjør en forskjell her i verda. De bølgene som går i berg- og dalbaner, de bølgene som skaper positiv eller negativ energi til de rundt, tenk om alt fokuset der ute på Internettet som handler om trening og fitness og kropp i dag, tenk om alt det kunne handle om INNSIDEN i stedet, bare for en dag eller to, bare så vi fikk fokuset over dit for en bitteliten stund. På flotte personligheter, på verdier, på ambisjoner, på drømmer, fokus på håp, på alt det fine og rare som det oh så trente utseendet vårt pakker inn rundt omkring.
For ærlig talt – hvem som helst her i verden kan bli “pen” i henhold til et skapt ideal, hvis det er det som er geia, målet er nådd med sminke, med trening, med kosthold og med skjønnhetsoperasjoner for de som drar det litt lenger, og extensions og selv photoshop for fasadens skyld, men det er ikke like “lett” å jobbe med sin egen innside, der finnes det ingen snarveier, og jeg har så lyst til at vi skal gå de opp, gå opp de veiene som gjør at vi kan jobbe med oss selv i stedet, ikke bare kroppene våre, men oss. Hvordan vi kan finne roen, hvordan vi kan glede andre, sju tips til å ikke kvele han som sniker i køen foran deg, fem måter å bli godhjertet på, er det for kjedelig? For vanskelig? For tett på til at noen tørr å dele? Joda – disse overskriftene finnes der ute de også, i bittesmå bølgedaler, men de blir rent overende av en tsunami med overfladisk. Scroll gjennom Insta og blogglisten så ser dere hva jeg mener. Det var der den forrige bølgen slo inn mens jeg var på verdensreise, og hvis dere ser dere rundt så skvulper det samme vannet enda. Kan vi ikke klatre opp i balja og seile av sted for å finne ut hva som er under denne overflaten i stedet? For det er hvem vi er og hva vi gjør og står for som betyr noe når noen en dag langt (laaaangt, lov meg det) der fremme skal lese opp våre minneord. Ikke hvordan vi så ut her på jorda, uansett hvor nydelige vi er.
About how frustrating it is to see where our focus are in this world, at those blogs where it is all about looks, about fitness, about workouts, and a cry out loud for inspiration to be a good humanbeing instead of a goodlooking one. For translation please use Google Translate, it’s just… to much to get this out in both languanges, haha. xx
