frustrerende start på året
Dette har vært tre rare og ekle dager. Det hele startet med brukere på kvinneguiden som begynte å spre rykter om at ett av bildene i denne bloggposten var manipulert. Eller mer konkret, at jeg hadde redigert armen min tynnere. Slike rykter oppstår hele tiden på det forumet, enkelte av brukerne ser spøkelser på høylys dag stort sett hele tiden. De laster ned bildene fra bloggen og zoomer inn for å finne det minste spor som kan sette meg i et dårlig lys. Vi har lært oss å leve med det, og bryr oss stort sett ikke noe om det.
Problemet nå, og det som gjorde at vi ble oppmerksom på dette, var at ryktet kort tid etter fant sin vei ut fra kvinneguiden og inn på en facebookgruppe med nesten 10. 000 medlemmer, hvor flere av dem er journalister i landets største mediehus. Gruppen heter Stort og smått om sosiale medier i Norge. I en status henvendte Magni Olaug Fuglerud seg til Lars-Kristian med en lang, ganske nedlatende og sarkastisk kommentar hvor hun kom med ganske krasse beskyldninger om at vi fortsatt manipulerte bildene av meg. Denne statusen kom relativt sent og jeg ble så kraftig provosert at det var fullstendig umulig å sove. Magni beskyldte oss for å ha redigert armen min tynnere. Jeg ble helt kvalm. For de som ikke vet hvem Magni er, så har hun en mastergrad i digital kommunikasjon, har skrevet om netthets mot rosabloggere for Nordicom og publisert kritiske kronikker om bloggere i Dagbladet.
Etter alt som hendte mot slutten av 2014 og i starten av 2015, trodde jeg at jeg hadde gjort det klinkende klart for alle hvordan jeg stiller meg til bilderedigering av denne typen. Ord kan ikke beskrive hva jeg følte den gangen. Jeg var så utrolig lei meg for det jeg hadde gjort, jeg var ydmyk, flau og jeg lovte leserne mine at det aldri ville gjenta seg. Dette løftet har jeg holdt. Ikke bare fordi det var viktig ovenfor meg selv og leserne mine, men også fordi jeg har en datter som jeg elsker over alt på jord, og som jeg ikke ønsker skal vokse opp med en mor som har behov for å redigere kroppen sin. Jeg har alt å tape på å bryte dette løftet og jeg er faktisk et såpass ærlig menneske at jeg holder det jeg lover.
Heldigvis så medlemmene i gruppen hvor tåpelig dette var, Magni fikk ganske hard, men fortjent kritikk, og enda bedre, vi satt med originalbildet som viste at det ikke var manipulert på noen som helst måte utover helt vanlig bildebehandling. Tråden ble etter hvert slettet, men Magni var ikke ferdig og postet en ny status dagen etterpå.
Det var her det hele begynte å skurre, i hvert fall for Lars-Kristian. Den samme kritikken mot Magni kom igjen, flere medlemmer tok til orde for at hun hang meg ut uten grunnlag og at oppførselen hennes var tåpelig. Men var det faktisk bildet og om det eventuelt var manipulert som var den virkelige årsaken til disse statusene? Kanskje trodde Magni at det var manipulert, og derfor brukte det som innfallsvinkel for å få frem et annet poeng? Jeg vet ikke, men det er flere ting som gjør at jeg tviler på at det var meg og bildet det hele handlet om. Magni så ikke ut til å bry seg nevneverdig om at ingen delte hennes mening om at det var manipulert, hun så heller ikke ut til å bry seg om at Lars-Kristian også bekreftet at det ikke var det. Lars-Kristian sendte henne til og med originalfilen som beviste at det ikke var tuklet med, men den meldingen har hun ikke en gang åpnet for å se på. I den første statusen deltok hun heller ikke i diskusjonen som fulgte. For meg virket det hele som et slags stunt for å vekke en ønsket reaksjon fra medlemmene i gruppen, fra meg og fra Lars-Kristian. I en kommentar under den siste statusen skriver hun:
Magni planlegger altså å skrive om hvordan kritikk mot bloggere blir møtt av det hun beskriver som fans, og hvordan de stempler kritikerne som hatere. Et av spørsmålene jeg sitter igjen med er om alt dette var oppkonstruert og fremprovosert av Magni, slik at hun kunne få et grunnlag for å skrive en kritisk kronikk om hvordan kritikk mot bloggere mottas? At jeg ender opp som eksempelet og en hun bruker for å få et grunnlag for dette er ikke overraskende, men det er også relevant sett i lys av blogginnlegget jeg skrev tidligere denne uken om kommentarfeltproblematikk. Jeg vet ikke, og det blir kun spekulasjoner, men tiden vil vise om Magni faktisk skriver noe om dette og om det vinkles slik jeg mistenker at det vil. Men jeg synes uansett at oppførselen hennes både illustrerer og bekrefter det jeg skrev i det aktuelle innlegget. Svært mange av de som ønsker å kritisere bloggere, evner ikke å gjøre dette på en saklig og respektfull måte. Og nei, det handler ikke om at man må spørre pent, som Magni sarkastisk skriver. Kronikken til Anki Gerhardsen om Sophie Elise er et annet godt eksempel. Kritikken, som noen ganger er på sin plass, drukner i usakligheter og direkte angrep på tynt grunnlag, og mange ganger ender det i en heksejakt. Likevel sitter de selv med en oppfatning om at de diskuterer sak og er nærmest sjokkert og opprørt når de får kritikk som de i stor grad fortjener. Så for å svare Magni: nei, alle som kommer med kritikk blir ikke stemplet som hatere. Noen evner faktisk å formidle kritikk på en konstruktiv måte og de blir i stor grad lyttet til. Om du Magni, hadde evnet å legge frem kritikken din på en anstendig måte, så ville poenget ditt kanskje kommet frem uten all denne støyen. Akkurat slik som i Anki Gerhardsen sin kronikk om Sophie Elise.
Jeg skal ærlig å innrømme at Magni forsøker å belyse et tema som faktisk er ganske interessant: i hvor stor grad bloggere redigerer sine bilder og i hvilken grad lesere gjøres oppmerksom på det. Jeg tror at de fleste som leser blogger er klar over at bilder redigeres i en eller annen form. En eller annen form for redigering er uunngåelig, og det gjelder alle, ikke bare bloggere. Men når er redigeringen så omfattende at leserne bør gjøres oppmerksom på det? Hvor går grensen? Hvor detaljert skal man beskrive hvilke endringer som er gjort?
