Arbeidernes internasjonale kampdag, som i sin tid ble fastlagt til 1. mai, er en dag arbeidere og deres organisasjoner bruker for å fremme sine interesser som arbeidsfolk Datoen 1.mai er siden 1935 en årlig offisiell flaggdag i Norge, og fikk etter krigen også status som fridag
Hvorhen du går i li og fjell En vinterdag en sommerkveld Med fjord og fossevell Fra eng og mo med furutrær Fra havets bryn med fiskevær Og til de hvite skjær Møter du landet i trefarvet drakt Svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt
Se en hvitstammet bjerk oppi heien Rammer stripen med blåklokker inn Mot den rødmalte stuen ved veien Det er flagget som vaier i vind
Ja så hvit som det hvite er sneen Og det røde har kveldssolen fått Og det blå ga sin farve til breen Det er Norge i rødt hvitt og blått
En vårdag i en solskinnsstund På benken i Studenterlund Der sitter han og hun To unge nyutsprungne russ To ganske nylig tente bluss I 20 grader pluss Hun er som en gryende forsommerdag Som farves av gjenskinnet av det norske flagg
Ja så hvit som det hvite er kjolen Og så rødt som det rø’ hennes kinn Hennes øyne er blå som fiolen Hun er flagget som vaier i vind Han har freidig og hvitlugget panne Og en lue i rødt har han fått Med en lyseblå tiltro til landet Står vår ungdom i rødt hvitt og blått
De kjempet både hun og han Nå lyser seirens baunebrann Utover Norges land Mot himlen stiger flagg ved flagg Som tusen gledesbål i dag For alle vunne slag Det knitrer som før over hytte og slott Et flammende merke i rødt og hvitt og blått
Som et regnbuens tegn under skyen Skal det evig i fremtiden stå Se det glitrer på ny over byen I det røde og hvite og blå
La det runge fra gaten og torget Over landet som nordmenn har fått Du er vårt du er vårt gamle Norge Vi vil kle deg i rødt hvitt og blått
Våren siger på, og det er forskjellig å gjere for Pinni Konglefrø og vennene
Vårreingjering er i gang,
og alle som ein er med
Kjedelig, ropar nokon
Men det hjelper ikkje – for det verte ikkje gjort noko om alle skulle seie det
Ei gulrot heng der framme og gjer at dei alle skyndar på og ryddar som best dei kan
Brenne bål og grille
Ja for det verte snart bålforbud, vart Pinni fortalt, og då må dei rekke eit bål og bålkos før sommaren siger på
Åååå brenne bål, det har dei ikkje gjort på lang lang tid, ropar eine etter den andre
Jobb på då!
Og nåkre av tinga dei rydda, kan brukast til bålet, så det vart samla i eit par tre haugar med skrot, kvistar og plast
Det er så mykje plast i naturen
Dei ristar på hodet av alt dei finn
kvikklunsj-papir
serviettar
plast i alle fasongar og størrelsar og fargar
anna sjokoladepapir/plast
og all den hundebæsjen
fysj og æsj
og ikkje minst…. hundebæsj-posar slengt både her og der,
og endatil oppe i trær, knytt fast
kva er vitsen,
og dei ristar på hodet
Åh sjå her då, eit lite armeband!
Så nydelig – det heng vi på ei grein, vart det foreslått –
for då kan kanskje eigaren finne det
Og der, ein hanske og eit panneband!
Opp i treet med dei – og kanskje nokon har mista det,
og verte glade
Om ikkje nokon saknar dei – så kan dei kanskje verte til nytte som dyne og pute hjå nokon av oss, seier Pinni med eit lurt blunk
Ein dag seinare høyrer dei brått ei glad stemme
“mamma mamma sjå – der er armebandet mitt!” oppe i treet der, ja det er mitt, som eg mista, og vart så lei meg for så bra, sa mor, og tok armebandet ned frå greina og plasserte på handa til jenta
Glade gjekk dei vidare
Og dei høyrer jenta seie: kven trur du fann det, mamma? Og hengte det opp i treet der?
Av og til verte du nesten litt stolte
Ah tenkjer du, det var då litt av eit ordforråd, i den setninga
Nye ord eller rare ord som brått finn sin plass og meining
Det er mykje rart, når ein brått kjem på det
Og spesielt på nynorsk då
Her om dagen skreiv du eit ord; alskens
Og tenkte med deg sjølv, du verden, no snakkar vi!
Så vart du usikker
Er det nynorsk eller bokmål
Men spelar det noka rolle då
Det var no eit snasent ord då
Her fyres det med ved…
Det er 19 grader innom hus og 10 grader utomhus
Det er ikke ille det, si… men tidlig morgen er det fint å ha en lunk på 22 eller 23 grader?
Eller?
Så jeg fyrer
Hvorfor?
Jo, for di.. en ulykke kommer sjeldent alene, sies det
Og en av disse tingene var at varmepumpa røyk…
Den er eldgammel, så det er greit
Men den holdt på å ryke før påske, men jaggu hentet den seg ikke inn igjen og startet opp igjen
Så måtte pumpen slåes av grunnet arbeid med strømm osv…
og etter det tok den totalt kvelden
Og ikke nok med det,
den som har varmet kjelleren, tok kvelden samtidig
Jadda!
Og sånn går no dagane….
Men det kommer ny varmepumpe med tiden – bare vente til de har tiden til å komme og montere
Varme fra vedfyring er bare lekkert – så det går helt fint
Er blitt ekspert på vedfyring kan man si…
Selvskryt er god skryt?
Jepp…
Ellers er jo våren her for fullt
Og allergien spretter rundt hvert et hushjørne og gjør oss tette i nesen, det nyses og øynene renner
Jadda…. det er tiden sin det, og det er siste dagen i april
Jepsipepsi – det er det – siste dagen i april!
Herligheten…
Mai er i morgen!
MAI!
Det suser igjennom kroppen – alt som skal skje, burde skje, og hva rekker vi og hva rekker vi ikke
Det er vår!
Gjennom regnbuens glans Ser jeg himmel og hav Smelte sammen i soloppgang Og mens tankene flyr Våkner sanser til liv Og jorden nynner sin egen sang
Jeg vil danse mot vår Kjenne hud møte hud Være ung i et nyfødt år Kjenne liv i min kropp Fra en sol som står opp Være ung jeg vil danse mot vår
I en blomstrende eng Vil jeg vandre av sted Og la sansene finne vei Jeg har vårkjolen på Vinden stryker meg nå Jeg byr deg en vals Kom og dans med meg
Jeg vil danse mot vår
Kjenne hud møte hud Være ung i et nyfødt år Kjenne liv i min kropp Fra en sol som står opp Være ung jeg vil danse mot vår
Kom mai du skjønne milde Gjør skogen atter grønn Og la ved bekk og kilde Fiolen blomstre skjønn Hvor ville jeg dog gjerne At jeg igjen deg så Akk kjære mai hvor gjerne Gad jeg i marken gå
Om vint’ren kan man have Vel mangt et tidsfordriv Man kan i sneen trave Å ja et lystig liv Men når seg lerken svinger Mot sky med liflig slag På engen om å springe Det er en annen sak
Kom derfor mai du milde Gjør skogen atter grønn Og la ved bekk og kilde Fiolen blomstre skjønn Hvor ville jeg dog gjerne At jeg igjen deg så Akk kjære mai hvor gjerne Gad jeg i marken gå
Det er berre du sjølv som bestemmer kor nært
Det er du som signaliserar
Eller kanskje er det begge vegar
Ein søken etter mottakelse og kontakt
Eit lite skritt eller eit lite ord
Augekontakt og eit smil
Du kan snu ryggen til om du vil, då har du lukka døra
Kanskje ville du være åleine akkurat då
Du var ikkje mottakelig for andre impulsar
Det er lov det også
Du bestemmer sjølv
Heldigvis gjer du det – bestemmer
Sjølv om av og til,
blir ikkje grenser forstått eller tolka rett
Då kan det brått verte trasig
Då kan du gå derfra
Du kan det, med god samvittigheit
Men tenk over at det kan være du som møter den ryggen,
tråkkar over ei grense eller tolkar ein situasjon feil
Då er det opp til deg
Berre småting, som å henge ut kle for fyrste gongen i år, lese litt og strikke litt og…. småting
Det kom litt regn i går kveld…. og i dag er det meldt opplett
Fin dag for klestørk!
Fin dag for den første sykkelturen denne sesongen, også?
Hmmm ja kanskje jeg skal ta en testrunde med sykkelen – i stedet for å dra på treningssenteret
God idè!
I farta!
Men det er mye vind i dag, så enda godt jeg har el-sykkel 🚲
Motvind er tunge greier…
Sykler rundt Snipsøyrvatnet –
og veldig greit når jeg kom på at jeg har et lite speil montert på styrehåndtaket. 👍
Da ser jeg når det kommer biler bak 🚘
Smart tiltak fra Mr C !!
Ut på tur-aldri sur 😊
Til Hasundhornet – for det var DEN turen jeg kunne klare…
Mange spreke syklister – og det krever sitt selv om det er en el-sykkel
Så er vi oppe
Og det er så vakkert
Den utsikten man får fra Hasundhornet er bare lekker
Det er en fantastisk belønning i seg selv
Og mestringen i å komme opp!
Sett foten ut på tuppen da!
Stå der – det klarer du – ja du klarer det – jeg hører han sier det, men skjelven tar meg og jeg må sette meg ned
Høydeskrekken tar meg – så akkurat slik er jeg ikke SÅ tøff nei
Yohoooo 🤸♀️
Gi meg handa di…
Den er god å ha, den trygge handa 🙂
Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land. Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. Varme tankar og hender som trøystar er som sol over frosen jord. Kjenne varmen frå ein som er nær deg gjev langt meire enn store ord! Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt! Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand
«Gje meg handa di, ven» er en vise som Sondre Bratland ga ut i 1988 på et album med voggeviser. Teksten er ny og melodien er den irske folkesangen «Down by the Salley Gardens» med opphav på 1600-tallet. kopiert fra nettet
Mr C er tøff – og ingen høydeskrekk der nei…
En fin formiddagstur
Og på ettermiddagen var det å gjøre seg klar til kveldsmesse i kirka
Koret mitt er invitert for å synge tre sanger
Vår siste konsert
Veldig rart og faktisk emosjonelt å stå der og synge en av tidenes sanger vi har hatt og som har fulgt oss; “noyana – til vi sees”
Når du analyserar,
etter at vekta ikkje er på di side
Jammen….. du har no ikkje ete verken det eller det
åja… den potetgullen…..
åååå åja teller det også… det var ein sjokolade der,
og den isen..
Du står på,
og fattar ingenting
Er det noko feil med vekta skal tru
Er det noko feil med plassen den er plassert
Eller… er det alderen
Kva i alle dagar
Kan det rett og slett være det, alder
Men nei,
det må då gå an å forandre på dei tala som ikkje forandrar seg,
eller går feil veg
Og jau…
du trudde du gjorde nok
Og kanskje er det nok, også står det igjen å akseptere
Eller svelte