For nøyaktig 1 år siden var jeg på vei til flyplassen, så spent som det går an å bli, og kunne ikke dro at dagen var kommet. Jeg skulle reise til California alene i 4 uker og oppleve ALT. På flyplassen møtte jeg jentene jeg hadde snakket med i flere måneder fra hver sin by om hvor stor denne opplevelsen kom til å bli. Vi landet i LA og jeg kunne fortsatt ikke tro, at jeg faktisk var i LA.
Jeg savner absolutt alt
Det sjarmerende rommet til meg og Caroline, å stå opp 7 om morningen, skoletimene med Ine, den typiske collegekantina, den standare morgenfrappechinoen, bussturene, alle de gangene jeg og carro snek oss ut i gangen for å pusse tennene kl 4 på natta, åh guud alt tullet med Carro, lederne, adrenalinkicket på six flags, sommerflørten, alle turene til target, alle de gangene jeg og cass spiste burger, Las vegas (!!) JEG KAN FORTSETTE I HELE EVIGHETEN, JEG MISUNNER ALLE SOM DRAR I ÅR DERE ANER IKKE HVOR HERLIG DET KOMMER TIL Å BLI JEG VIL SÅ GJERNE TILBAKE.
Akkurat nå er jeg litt trist, men samtidlig glad. Jeg får ikke til å beskrive følelsen engang og jeg skjønner dere ikke skjønner så mye akkurat nå. Herregud jeg savner California.