“Ut å stjæle trygd” – en NAV-konferanse
På leting etter informasjon kom jeg over en pdf-utgave av NAVs eget internmagasin, Memu. Så jeg leste litt, da. Og grublet litt. Det som utløste grublingen var dette: Et nærbilde: Det fikk meg som sagt til å tenke litt. Ikke på selve konferansen, men på hvilke andre konferanser jeg skulle ønske NAV fokuserte mer på. Med Gudruns beretning om sitt mindre hyggelige møte med NAV og Annikas lignende erfaringer friskt i minne mener jeg det er på høy tid at NAV får en kompetanseheving i forhold til å forstå bloggingens rolle for syke og uføre. Både i et sykdomsmestringsperspektiv, men også i noen tilfeller i forhold til selve rehabiliteringen. Kanskje en “Hvordan forstå blogging?”-konferanse kunne vært på sin plass? I tillegg synes jeg bloggeren bak Giktbloggen har noen sabla gode poeng når det gjelder å se potensialet som ligger i arbeid på nett for folk som av en eller annen grunn har helsemessige utfordringer. Som han svarte da jeg kommenterte et innlegg han hadde skrevet om Gudruns sak: Et viktig poeng er at for svært mange uføre kan en karriere opparbeidet via sosiale nettverk, f.eks gjennom blogging eller twitter, være en vei ut av uføret og over i betalt arbeid. NAV Sagene demonstrerer fryktelig svake kunnskaper om blogging som uttrykksform, og burde faktisk skammet seg inderlig. Fra kommentarfeltet under innlegget Idiotene. Det er vel kanskje det som fikk meg til å reagere litt på konferansens tittel. Jeg mener ikke at man ikke skal sørge for at ingen snylter. Men denne vaktsomheten virker det ikke som om det er mangelvare av i NAV. Det handler litt om hvor fokuset ligger. De fleste som har vært på kurs og seminar har merket hvordan man blir litt ekstra opptatt av det som var temaet. Litt gira, kanskje. Jeg kan ikke unngå å tenke på de to bloggerne. Gudrun og Annika. Og lure på hvordan ting hadde sett ut om saksbehandlerne deres i NAV nylig hadde kommet fra f.eks. et seminar som het “Hvordan forstå blogging i et mestrings- og rehabiliteringsperspektiv?” eller “Internettets muligheter”. Gjerne samtidig som politikerne for en gangs skyld droppet “Nordmenn er late!” og “Velferdskostnadene eksploderer!” og heller tok en debatt og felles brainstorming om “Hvordan bistå når folk skaper sin egen, tilrettelagte arbeidsplass?” eller lignende. Noe sier meg at de ville ha blitt møtt veldig annerledes dersom deres saksbehandlere hadde sett ting gjennom andre briller. Kanskje ville NAV ha fungert som en støtte fremfor en belastning. Det bør da ikke være kun de friskes privilegium å forsøke å gjøre det beste ut av hva man har? Hva om NAV fremfor å så raskt anta at noen var “ute for å stjæle trygd” heller så mulighetene? Det hadde vært noe, det… Hva med deg? Hva kunne du tenke deg å se en NAV-konferanse eller politikerdebatt og mediastorm om?
