Å leve

Noen dager er slik – at det bare er rom for å puste… Når en lever med kronisk sykdom så er noen dager hardere enn andre. Når smertene er veldige intense og alle symptomene presser seg frem til første rekke – da pleier jeg å ta et kvarter ad gangen – så fokuserer jeg på å puste – – ut – – – inn – – ut – – – inn – –

Noen ganger er et helt kvarter alt for langt inn i fremtiden – da korter jeg tiden enda mer. Erfaringen har vist meg at jeg gang på gang rir av disse stormene, og når det er som mest intenst og plagsomt – så vet jeg det kommer stunder som vil være noe lettere. I dag er det litt lettere enn det var bare for noen dager siden – jeg får med meg den forskjellen og setter pris på den.

Slik lever jeg mitt liv – jeg registrerer de hardeste stundene, men jeg verdsetter de lettere mest.