NIRVANA
Det var det. Og her sitter jeg, med en følelse av at jeg har lagt hele verden for mine føtter. Som om jeg har dødd og kommet til himmelen. Som om jeg har blitt født på ny, selv om det egentlig er å kimse av den jobben mamma gjorde da hun faktisk satt meg til verden for snart tjuefem år siden, for alt som ga meg denne følelsen av nytt liv igjen var å sette punktum på mitt niende ark etter fire timer med eksamen i metodefag. Men herregud – for en følelse! For en gangs skyld føler jeg at jeg virkelig prøvde, at jeg jobbet hardt – i siste liten, men hardt, og de siste dagene med intens pugging av begreper og metode ga uttelling da oppgaven omsider ble levert ut. Jeg rodde som en helt på enkelte spørsmål, men noen vet jeg at jeg klarte og jeg håperhåperhåper det er nok til å iallfall stå i faget. Hvis jeg ikke står skal jeg være fornøyd med egen innsats allikevel, for jeg vet at jeg gjorde mitt beste i dag, og den følelsen etterpå er så himla god, så lenge den enn måtte vare. 8. juni får jeg vite om det holdt, men enn så lenge skal jeg sveve på at jeg ikke lenger skal avlyse all verdens planer fordi jeg må hjem og pugge til jeg spyr, og at årets eneste skoleeksamen er ferdig. Er det én ting jeg er takknemlig for i medievitenskap, så er det at stort sett alle eksamenene vi har er hjemmeeksamener eller skriveoppgaver, og ikke konstant lesing opp mot en enkelt eksamen i et fag som kjennes ut som om den kan velte hele livet ditt hvis du ikke gjør det godt nok.
Jeg er så i mot skoleeksamen, jeg forstår at vi skal lære, men ellers i livet har vi tilgang på så mange bøker og hjelpemidler vi bare måtte trenge, og jeg ser virkelig ikke poenget med å pugge i hjel et fag i dagevis bare for et par timer med test av hvor god hukommelse du har.
Uansett – jeg pugget, jeg skrev og leverte og resten av dagen feiret vi i sola i Vigelandsparken med engangsgrill, pølser og øl. Nå kan jeg endelig se opp og frem igjen, og jeg har bare én levering igjen så er det f.e.r.i.e!
Tusen, tusen takk – igjen, for alle oppmuntringer og snaps dere sender! Jeg elsker Snapchat for at den lar meg bli kjent med dere, det er så hyggelig å skrive med dere i kommentarfeltet og gjennom en blogg, men det er enda hyggeligere å få et innblikk i deres liv óg gjennom bilder i noen sekunder, så takk for at dere tar dere tid!
Nå er det The Voice og en øl til og en følelse av frihet resten av fredagen. Hvordan går det med dere? Har dere mange eksamener igjen? Hang in there! Følelsen etterpå er så verdt alt slitet dere legger ned, så bare bit tennene sammen og gjør det beste dere kan – jeg har trua!
xx rusa på livet_90.
What. a. feeling. My exam is over, and my last days with intense reading gave me what I needed today. At least I feel that way, I might be wrong though, haha, I just hope my result is good enough to let me pass my exam. Now I’ll enjoy my FREEDOM for a couple of days, before I’ll get ready for my next and my very last exam – starting this Monday. So long!
