Bokfest med bra damer
Noen ganger når jeg ser på TV og det plutselig kommer intervju med folk jeg bare er vant til å se på trykk i blader eller aviser tenker jeg i et øyeblikks irrasjonalitet: Næmmen! Så gøy å se at hun finnes på ordentlig og!
Litt den samme følelsen hadde jeg da jeg gikk inn i den fullpakkede festsalen på lanseringsfesten til Mammarådet på Aschehoughuset forrige onsdag. Her var det nemlig flust av fabelaktige damer jeg føler jeg kjenner, men som jeg aldri har møtt “på ordentlig”.
Her var fine Jona fra bloggen Mammalivet -som jeg har lest helt siden oppstarten, da den fortsatt het Tyskertøsa, som jeg elsker å lese de kloke tankene til om alt fra fødselsdepresjon til statsministerens nyttårstale til den dyrebare egentida. Her var varme, flotte Nann Karin (Et herlig innlegg fra henne er for eksempel den som heter “En fattig trøst” ), skjønne Idde Mari (“Hvem er deprimert på dansegulvet”) og engasjerte, strukturerte Gunn Beate.
Fineste damene! Vigdis fra Jeg er Jonathan og Anita fra Tinteguri på scenen på Aschehoug. Foto: Herr Jeg Er Jonathan
Jeg tror vi alle gikk rundt og sa ting som:
DU! Tenk at DU finnes på ordentlig!
Det morsomste var nesten at damene var så like bloggene sine.
Stine fra DiaperDivaDiary var akkurat så sprudlende, gapskrattende morsom som bloggen. Anita fra Tinteguri den positive, enagasjerte virvelvinden du ser for deg når du leser Tinteguri og Pia fra Pias Verden var like underholdende og uhøytidelig som du skulle tro.
Aschehougredaktør Sirikit Lockert kommenterte det samme. “Suzanne Aabel er jo akkurat like rå og kul som bidraget i boka”, mens hun syntes Carina fra nydelige, fåmælte bloggen “Her på Sandaker” var “like vakker som teksten sin.”
(Hvis du vil gjøre deg selv en tjeneste en dag så kos deg inne på bloggen hennes, med nydelige, korte, kloke innlegg som “Farvel” (om å miste en farmor), “Bare mamma?” (om forskjellige forventninger til fedre og mødre) eller “Seg selv nok” (om enebarn)
Fun fact! Jeg fant endelig ut hvorfor bloggen til Vigdis heter “Jeg er Jonathan”. Det er fordi hun trodde hun ventet jente da hun gikk gravid, og datteren var tiltenkt navnet Dina. Altså skulle bloggen hete “Jeg er Dina”. Et mysterium er oppklart!
Etter at forlaget hadde sagt fine ord og delt ut blomster gikk vi rundt og skravlet og signerte bøker. Mannen min fikk i oppdrag å sørge for at jeg fikk hvertfall en bok signert av samtlige bidragsytre, og det tror jeg han akkurat klarte!
Vi var nesten fullpott av damer. Med unntak av den fabelaktige psykologen og bloggeren Kristine Tofte som bor på Stord og derfor hadde gyldig fravær. (Kjenner du ikke til Kristines blogg Haustljos anbefaler jeg den på det varmeste et besøk. Innlegget hennes “Dult borti en gutt” burde leses av alle som er mammaer eller tanter eller kjenner noen guttebarn)
Mina som driver den flerkulturelle familiebedriften I Am Norway (og hvis innlegg i boka flere som har lest boka -deriblant Klassekampens anmelder!- har trukket fram som særs bra!) jobbe hele kvelden. (Vil du lese noen fine fine ord om hva integrering egentlig, så titt for eksempel innom denne bloggposten)
Ett av innleggene i boka er skrevet av en kvinnelig blogger som jeg kjenner identiteten til, men som på grunn av tematikken ønsker å forbli anonym både i boka og på bloggen sin IVF Bebis. En av grunnene til at jeg ønsket å ha med henne i boka er at jeg synes hun skriver rått, godt og ufiltrert om en side ved mammarollen stadig flere kjenner til, men veldig få snakker høyt om: Nemlig det å slite med å få barn. De fleste deler kun opplevelsene sine med IVF og infertilitet etter at de har lykkes (“Ja, du vet, vi prøvde i tre år, før det klaffet.”), men her slipper hun oss inn mens prosessen fortsatt pågår, mens resultatet fortsatt kan svinge begge veier. Nå er de inne i sitt fjerde prøverørsforsøk og deler både sorg, håp, sinne, frustrasjon og lengsel i korte hverdagsgløtt som ”Gravid for en dag” eller “Jeg blør jeg blør tiddelibom”.
Som sagt var det fullt hus.Og jeg må si det utrolig hyggelig at så mange, både venner, kjente og særlig blogglesere tok turen for å bli med å feire boka vår. I tillegg til bloggerne var det veldig gøy å få hilst på så mange folk som jeg ellers bare kjenner fra kommentarfeltet her inne.
Jeg har møtt Jona! Tenk at hun finnes på ordentlig! Foto: Mr Reisæther aka mannen til Vigdis i Jeg er Jonathan.
Når Aschehoug stengte dørene fortsatte vi festen på Litteraturhuset, men da følte jeg meg så utladet og trøtt og bekkenløst at jeg vagget hjem med favnen full av blomster og sovnet som en dupp klokka ti. Ikke akkurat festens dronning om dagen, hehe!
Hvis du vil gi bort boka vår til en venninne som venter baby eller har barn eller trenger en liten oppmuntring eller du rett og slett er nysgjerrig selv skal den finnes i alle landets bokhandlere fra og med i dag. Den ligger også tilgjengelig som ebok (Man er da ikke bloggere for ingenting ;-D )
Etter festen har først barn, så mann, så jeg ligget slått ut av sykdom (Vinteren er jammen en artig årstid for småbarnsforeldre, eller hva…?), men i dag klarte jeg å lese Bokmagasinet til Klassekampen, som -hurra!- hadde plukket ut Mammarådet til “Ukas bok”, og skrevet en veldig balansert og fin anmeldelse med ord som “gjennomtenkte, kloke og rørende bidrag” Hurra!
Har du møtt folk du bare har lest bloggen til i virkeligheten noen gang? Hvordan synes du det var?
Fin og seriøs og balansert anmeldelse fra Klassekampens Janneken Øverland.
Likte du dette innlegget, vil du kanskje også like disse:
