But first – let me not take a selfie

Et liv på mental autopilot, noe som er blitt normalen og veldig relevant for mange nå som sosiale medier har eksplodert. Man fordyper seg helt i mobilen, leser blogger, skummer igjennom bilder på insta, tenker mer på å forevige et morsomt øyeblikk på snapchat enn å nyte det for seg selv eller de man er sammen med.

«Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet»

Dette tenker jeg ofte på, og når jeg gjør det slår det meg som en knyttneve i magen. Livet er nå! Jeg tror at jeg er ganske flink til å leve i nuet, men så oppdager jeg at jeg ofte venter på noe, planlegger og tenker på ting som skal eller bør skje i fremtiden, eller sitter og stirrer på en skjerm.

Spesielt nå som jeg er blitt mamma. Det var en dag jeg så at mini strakk de små hendene sine mot mobilen min da jeg tittet på bilder. Jeg fikk en vond magefølelse, for jeg vil være til stede for han. Man klarer riktignok ikke å underholde og leke flere timer i strekk, men mitt fokus skal være på han når han er våken.

For vet dere hva? De små tingene i hverdagen og de raske sekundene som tikker, det er det som er livet.

Tenk så mye bortkastet tid ved å ikke være til stede, å leve igjennom andre, eller å ha et negativt fokus. Hvor meningsløst det er å la hverdagen dreie seg om selfies, likes, dietter og fettprosent, for mens man gjør dette så går livet rett forbi.

Vet dere hva folk angrer mest på før de dør?

«Jeg skulle ønske jeg hadde mer mot til å leve det livet jeg selv ville enn det livet andre forventet av meg»

Så kjære lesere; tenk mindre på andre, ikke ta opp mobilen enhver mulighet du får, ikke del alt av opplevelser. Stopp opp og ta en pause, ta mange. Åpne øynene for det som er rundt deg, ta et skikkelig magedrag og bare vær i øyeblikket.